Countdown og tanker om Julenissen

Hei fra sykesengen, alle sammen! 

~          *          ~

Endelig kan jeg si at det KUN er syv måneder igjen til julekvelden. 

Dermed kan jeg også meddele at det kun er et halvt år til huset er ferdig vasket, pyntet, og til jeg bare kan nyte adventstiden. Første søndag i advent faller i år på søndag den 30. november, og den dagen blir det bare kos, dere!

Tenk at det ikke er mer enn et halvt år til jeg hver eneste kveld kommer til å be til de høyere makter - Julenissen, om snø. Jeg håper virkelig at i år er året vi får snø julekvelden her på Østlandet.

Apropos Julenissen. 

Når en ikke orker/klarer å gjøre noe annet enn å ligge i sengen hele dagen, er det klart at tankene vandrer.

Dette temaet er noe tankene har vandret til før, og nå tenkte jeg at jeg skulle dele disse tankene med dere.

Selv om jeg nå har blitt så gammel at jeg faller innunder kategorien voksen, må jeg innrømme at jeg tror på Julenissen. Det er mange, mange år siden jeg oppdaget at den rødkledde mannen som kom gående på julekvelden var enten pappa, en onkel, en fetter, eller en nabo.

Likevel, ettersom årene har gått, og julehjertet mitt har vokst, så føler jeg at det finnes en Julenisse.

Ikke nødvendigvis en god og rund mann som bor på Nordpolen, som har langt hvitt skjegg, og som er stolt eier av en hel skokk med flyvende reinsdyr. Ikke nødvendigvis en som lager julegaver hele året, og rekker å levere julegaver til alle familier på hele jordkloden i løpet av en kveld. 

Nei - heller tror jeg at ordet 'julenisse' er et fenomen, noe som lever inne i noen mennesker. Alle kjenner vi nok en person som alltid er positiv, i godt humør, som er gavmild og snill mot alle, uansett rase, kjønn, alder, og situasjon. En person som godtar, og liker alle uansett hvordan de er. Som alltid har noe positivt å si, og som alltid har et kompliment å gi.

Disse personene setter alle andre foran seg selv, selv om de har en dårlig dag, har opplevd vonde ting, og lignende. Men likevel vet de å ta vare på seg selv. Det er disse helt spesielle menneskene, som man blir lykkelig av å være i nærheten av, som jeg tror er i besittelse av den såkalte 'Julenissen'. 

Så heldig som jeg er, så kjenner jeg to. 

~          *          ~

Hvor mange julenisser kjenner du?

Kommentèr gjerne, så finner vi kanskje ut av hvor mange som finnes!

(Dessuten fortjener disse menneskene komplimenter i haugevis selv, så ikke spar på ordene!)

Tanker

Jeg kommer innimellom til å dele noen personlige tanker her med dere. Litt fordi at både facebook og twitter får mer enn nok negative statuser og tweets, så når jeg tenker på noe som har med jul eller bare julefølelse å gjøre, så kommer jeg til å skrive det her..

Dette er et slikt innlegg.

Jeg ble så uendelig glad når snøen endelig kom hit. Jeg så ut kjempelenge, og bare satt og smilte for meg selv. Jeg kjente meg som et lite barn, som lyste opp bare ved et blikk på snøen.

Det var så utrolig pent ute. Men i går når jeg våknet opp var det meste borte. Treet utenfor soveromsvinduet var igjen blottet for snø, og ute i hagen, og på jordene, så det ut som våren var i anmarsj. Jeg blir så trist, og nesten litt deprimert av det. Desember er da en vintermåned, så jeg kan ikke noe for at jeg føler det er urettferdig at jeg ikke får ha snø nå. 

Jeg er komplett blottet for julestemning.

Ingen julesang i verden, ingen tanke jeg tenker, kan gi meg tilbake julestemningen, og følelsen av at det er under to uker igjen til julaften kjennes ikke ut som noen glede.

Ikke engang på juleverksted i går, med både julepynt og julemusikk, klarte jeg ikke å få meg til å være i den herlige boblen som jeg kaller 'julestemning'. 

Uten snø på julaften blir det ikke ordentlig jul for meg.

Den verste tanken er at det er vår egen, menneskenes, skyld at jeg ikke har snø nå.

Det er på grunn av global oppvarming.

Det at snøen nå forsvinner igjen har bare negative bieffekter. Det er fortsatt kaldt her om natten, så når snøen smelter om dagen, fryser vannet til is om natten, og det blir glatt. Dessuten er vinterdepresjonene så sterke som aldri før, fordi nå finnes ikke noe snø her hos meg til å lyse opp i mørket. Det gjør at alt føles mye verre, mye mørkere, mye større og mye styggere. 

At både storm.no og yr.no kun melder regn og varme grader helt fram til den 19. desember hjelper heller ikke på humøret akkurat.. 

Ofte tenker jeg på at kanskje det er for få dager i året. 

Rett og slett fordi at hvert eneste år syntes jeg vinteren kommer senere, og varer mye lengre. 

Når jeg var liten hadde jeg fått nok snø til at jeg både kunne lage snøhule og lage snømann fra og med midten av november, og iallfall før første desember. 

Det samme syntes jeg om sommeren. Før var juli den varmeste sommermåneden, mens de siste årene har august vært absolutt varmest. Så kanskje mangler vi en dag eller to eller tre i løpet av året, sånn at for alle årene som går, så henger vi litt etter. 

Jeg liker iallfall å klamre meg til det håpet at noen finner ut av dette, og at jeg etterhvert kan få feire julen slik jeg husker det, og slik jeg ønsker det. 

Snart er mitt siste håp å kjøpe meg en hytte mye lengre nord, slik at jeg kan tilbringe både adventstiden, og julen generelt der, med snø og alt. Jeg vil heller ha snø i ca. en måned før julaften, enn i tre måneder etterpå. Jo lengre etter jul den er her, jo mer irriterende blir den. I min perfekte verden faller den første snøen i midten av november, og blir ut januar, iallfall til bursdagen min den 17. 

Jaja, det er jo lov å drømme.. 

Hvis noen har noen tips til hvordan jeg kan få bukt med vinterdepresjonene mine, evt. om noen har vinterdepresjoner selv, eller hvis noen vil fortelle hvordan det hadde vært i sin egen perfekte verden, gjør det gjerne i kommentarfeltet! 

Hvis noen kunne kommentert noe hadde jeg blitt så uendelig glad.