Hundre (-fem) dager igjen til jul!

God formiddag og god helg, julehjerter! 

~          *          ~

For fem dager siden hadde jeg store planer om å skrive til dere om hvor fantastisk det er at det bare er hundre dager igjen til den "store dagen". 

Men, så skjedde noe som ofte skjer. Det var mandag, og det var skole, og det var tonnevis av skolearbeid, og tiden bare fløy, så jeg lå der i senga da, rett over midnatt og kom på at jeg hadde glemt det. Jeg hadde helt glemt det, og akkurat i det øyeblikket følte jeg meg virkelig irritert over meg selv. 

Jeg har også klart å pådra meg en kraftig forkjølelse, og har vært så godt som sengeliggende siden torsdag. Denne forkjølelsen var forresten opphav til en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt hittil i år. På torsdag fikk jeg ikke lagt meg når jeg ville (som da var kl. 22.00,), og måtte rett og slett finne et annet sted å gjøre av meg en stund. Ettersom både jeg og kjæresten min enda bor hjemme tilbringer jeg annenhver helg hjemme, og annenhver hos familien til kjæresten min. Denne helgen var vi altså hos kjæresten min, og jeg begynte å bli rastløs. Jeg følte meg helt elendig og ville sove, men hadde altså ikke tilgang på senga. 

Det var mens jeg gikk hvileløst rundt i huset at jeg plutselig så det. Lyset. Jeg tittet inn i penstua og det vakreste lyset jeg kunne sett akkurat da strålte mot meg. "Svigermor" hadde plassert to mindre lys i to av vinduene der inne, det var helt mørkt ellers, både inne i rommet og ute, og julegleden, julelengselen og julefølelsen bare slo mot meg som en hard og tung vegg, som omsluttet meg med det samme. Det var som at jeg ble trukket mot lyset, og sofaen som stod like ved. Det var ingenting jeg hadde mer lyst til å det øyeblikket enn å legge meg ned i sofaen, og bare se på det vakre lyset - julelyset. Det eneste som kunne gjøre julestemningen komplett... Var julemusikk. Jeg valgte å sette på en av mine favoritter: Peter Jöback - Snön Föll. 

I det øyeblikket ble følelsene for sterke. Hele dagen hadde jeg følt meg tiltaksløs, ubrukelig og håpløs, og plutselig ble hele kroppen min fylt med julestemning, og alle cellene i kroppen min pyntet seg til jul. Det ble for mye. Mens jeg lå der og hørte på musikken veldig lavt (med telefonen inntil øret mitt, slik at bare jeg hørte musikken), så på lyset, og kjente på stemningen brast jeg i tårer. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg lå slik lenge. Tårene sprutet, og da kjæresten min kom for å se til meg, og jeg måtte forklare hvorfor jeg gråt begynte jeg bare å gråte enda mer, men jeg fikk forklart, og han forstod, og det var ikke snakk om at jeg ville gå derifra. 

Det gleder meg stort at det nå bare er 95 dager igjen til julaften, og derfor bare 65 dager til julepynten skal opp! Da kan jeg kjenne på denne herlige følelsen, når jeg vil, og hvor jeg vil, 24 timer i døgnet. Det er ikke lange stunden igjen!

Selvom jeg har to muntlige eksamener før jeg virkelig kan slippe meg løs, så gleder jeg meg mye mer til julen, enn jeg gruer meg til eksamen, og det finner jeg iallfall beroligende og betryggende. 

~          *          ~

Håper helgen deres blir fantastisk! 

Jeg skal prøve å bli frisk, og kose meg med julestemningen om den skulle dukke opp igjen!